Rasestandard – Anatomi, kraft og balanse

Helhetsinntrykk og proporsjoner

Rottweileren skal fremstå som en kompakt, kraftfull og robust hund. Den skal verken virke langstrakt, høybent eller tung og dorsk. Kroppsbygningen vitner om stor spenst og energi.

Kjønnspreg

Det skal være et tydelig skille mellom hannhunder og tisper. Hannhunden skal være markant mer maskulin, bredere og ha et kraftigere hode, mens tispen skal være mer elegant uten å miste rasetypisk substans.

Hode, blikk og uttrykk

Hodet er et av rasens mest karakteristiske trekk. Skallen skal være middels lang og bred mellom ørene, med en tydelig markert panne (stop).

Snuteparti og bitt: Snutepartiet skal verken virke for langt eller for kort i forhold til skallen. Leppene skal være stramme og svarte, og pigmentet i tannkjøttet bør være mørkt. Bittet skal være et kraftig og komplett saksebitt.

Øyne og ører: Øynene skal være mandelformede, middels store og ha en dyp, mørkebrun farge. Blikket utstråler ro og selvsikkerhet. Ørene er trekantede, høyt ansatte og henger fremover inntil hodet, noe som får skallen til å virke bredere når hunden er oppmerksom.

Pels og fargefordeling

Rottweileren har en såkalt stokkhåring pels. Det betyr at den består av dekkhår og underull. Dekkhårene skal være stive, tette og ligge glatt inntil kroppen. Underullen skal ikke stikke frem gjennom dekkhårene.

Fargen: Pelsen er ensfarget svart med skarpt avgrensede, rødbrune tegninger (tan-tegninger).

Plassering av tegninger: Disse tegningene skal kun finnes på spesifikke steder: Over øynene (som små prikker), på kinnene, på hver side av snuten, på undersiden av halsen, to trekanter på brystet, på forbena og innsiden av bakbena, samt rundt endetarmsåpningen.

Bevegelser

Når en rottweiler traver, skal man kunne se den enorme kraften som ligger i bakparten. Bevegelsene skal være flytende, jordvinnende og harmoniske. Ryggen skal holde seg fast og stabil selv under høyt tempo.