Offisiell rasestandard for rottweiler

Historie

Rottweileren anses som en av de eldste hunderasene og går tilbake til romertiden, hvor hundene ble holdt som gjeter- og drivende hunder. De fulgte de romerske legionene over Alpene, beskyttet folk og drev kveget. I området rundt byen Rottweil møtte og parret de seg med innfødte hunder. Hovedoppgaven til rottweileren ble nå å drive og vokte flokker med kveg, samt forsvare sin eier og hans eiendom. Rasen fikk navnet sitt fra den gamle, frie byen Rottweil og ble kjent som «Rottweils slakterhund».

Slakterne oppdrettet disse hundene kun for deres nytteverdi. Etter hvert utviklet det som var en førsteklasses vakt- og drivhund seg til også å bli brukt som trekkhund. Da ulike raser ble tatt i bruk som politihunder i begynnelsen av det 20. århundre, var rottweileren blant dem som ble testet. Det ble raskt slått fast at rasen var særdeles godt egnet til oppgaven, og den ble offisielt godkjent som politihund i 1910.

Helhetsinntrykk og temperament

Helhetsinntrykk

Middels stor til stor, tettbygd; verken tung eller lett, ikke høybent eller luftig. Dens velbalanserte, tette og kraftige skikkelse vitner om stor kraft, smidighet og utholdenhet.

Viktige proporsjoner

Kroppens lengde, målt fra brystbenet til sittebensknuten, skal ikke overskride skulderhøyden med mer enn 15 %.

Temperament

- Vennlig og fredelig lynne, barnekjær, meget hengiven, oppmerksom, lærevillig og arbeidsglad.

- Selvsikker, nervefast og uforferdet.

- Den reagerer med stor oppmerksomhet overfor omverdenen, men er på samme tid avbalansert.

Bevegelser

Når en rottweiler traver, skal man kunne se den enorme kraften som ligger i bakparten. Bevegelsene skal være flytende, jordvinnende og harmoniske. Ryggen skal holde seg fast og stabil selv under høyt tempo.

Anatomi og eksteriør

Hode

Skalle: Middels lang, middels bred mellom ørene, moderat velvet sett fra siden. Nakkeknuten godt utviklet, uten å være sterkt fremtredende.

Stopp: Relativt markant, uten for dyp pannefure.

Nesebrusk: Godt utviklet, heller bred enn rund, med forholdsvis store nesebor. Alltid sort.

Snuteparti: Snuten skal verken virke lang eller kort i forhold til skallen. Forholdet skalle:snuteparti = 1:1,5. Rett neserygg, bredt ansatt og gradvis avsmalnende.

Lepper: Sorte, stramme lepper og stramme munnviker. Mørkest mulig gommer.

Kjever/tenner: Kraftig, bred over- og underkjeve. Sterkt og fullstendig bitt (saksebitt).

Kinn: Markerte kinnben.

Øyne: Middels store, mandelformede med dypbrun farge. Godt tilliggende øyelokk.

Ører: Middels store, hengende, trekantede, bredt plassert og høyt ansatt. Skallen fremtrer bredere med godt anlagte, fremoverstilte ører.

Hals

Kraftig, passe lang, muskuløs med lett velvet nakke. Tørr, uten halshud.

Overlinje og kropp

Overlinje: Rett, kraftig og stram.

Lend: Kort, kraftig og dyp.

Kryss: Bredt av middels lengde, lett rundet; verken rett eller sterkt avfallende.

Bryst: Rommelig, bredt og dypt (ca. 50 % av skulderhøyden), med godt utviklet forbryst og godt velvede ribben.

Underlinje/buk: Ikke opptrukket buk.

Hale: Naturlig bæres den vannrett i forlengelse av rygglinjen. Når hunden er oppmerksom, opphisset eller i bevegelse, kan den bæres oppover i en myk bue. I ro bæres den hengende, og når da omtrent til hasen eller noe lengre.

Forlemmer

Helhetsinntrykk: Rette og ikke trangstilte sett forfra. Underarmene rette sett fra siden. Skulderbladenes vinkel mot horisontalplanet er ca. 45 grader.

Skulder: Godt tilbakelagt.

Overarm: Godt tilliggende.

Underarm: Kraftig utviklet og muskuløs.

Mellomhånd: Lett fjærende, kraftig, ikke steil.

Poter: Runde, godt sluttede og velvede. Harde tredeputer; korte, sorte og sterke negler.

Baklemmer

Helhetsinntrykk: Sett bakfra rette og ikke trangstilte. I fri stand er baklemmenes vinkler stumpe.

Lår: Moderat langt, bredt og meget muskuløst.

Underlår: Langt, kraftig og utpreget muskuløst, senet.

Haser: Kraftige, godt vinklede, ikke steile.

Poter: Noe lengre enn forlemmenes, like godt sluttede, velvede med sterke tær.

Bevegelser

Rottweileren er en traver. Den har fast og relativt stabil rygg med harmoniske, stabile, kraftfulle og frie bevegelser med god skrittlengde.

Pels, hud og farge

Hud: Stram hodehud. Ved stor oppmerksomhet dannes lette pannerynker.

Hårlag: Består av dekkpels og underull. Middels langt, grovt, tett og fast tilliggende dekkhår. Underullen skal ikke stikke frem gjennom dekkhårene. På bakbena er pelsen noe lengre.

Farge: Sort med godt avgrensede tegninger av mettet, rødbrun farge på kinn, snute, halsens underside, bryst og ben, samt over øynene og rundt anus.

Størrelse og vekt

Feil og avvik

Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil. Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er og effekten på hundens helse og velferd, samt dens evne til å utføre sitt tradisjonelle arbeid.

Mindre feil

Helhet: Lett, luftig, høybent, dårlig benstamme og muskler.

Hode: Jakthundhode; smalt, lett, for kort, for langt, plumpt, flat skalle (manglende, for lite eller for markert stopp), for dyp pannefure.

Snuteparti: Langt, spisst eller for kort snuteparti (mindre enn 40 % av hodelengden), hareskår, konkav/konveks neserygg, avfallende neserygg, lys eller flekket nesebrusk.

Lepper/Kjever/Tenner: Hengende, rosafargede eller flekkete lepper, åpen munnvik. Smal underkjeve. Tangbitt. Molarene i underkjeven står ikke på rad.

Kinn/Øyne/Ører: Sterkt utposede kinn. Lyse, dyptliggende, utstående eller runde øyne, slappe øyelokk. Ører ansatt for lavt/høyt, tunge, lange, slappe, tilbakelagte, framadrettede eller ulikt bårne ører.

Hals/Kropp: For lang/tynn hals, dårlig muskulatur, halshud. Kropp for lang, kort eller smal.

Rygg/Kryss/Bryst: Rygg for lang, svak, nedsenket eller karper. Kryss avfallende, for kort, for rett eller for langt. Flat, tønneformet eller innsnørt brystkasse.

Lemmer: Smal front, krokete eller ikke-parallelle forbein. Steil skulder, manglende albuetilslutning. For lang, kort eller steil overarm. Svak/steil mellomhånd, sprikende poter, flate/for velvede tær, dårlige tær, lyse negler. Flate lår på bakparten, hasetrang, kuhaset, hjulbent, for mye/lite vinkler, sporer.

Hud/Pels/Farge: Rynket hodehud. Myk, for kort, for lang eller krøllet pels, manglende underull. Misfarget, uklare avgrensninger eller for utviskede tegninger.

Alvorlige feil

Helhet: Molossertype, tung skikkelse.

Hud: Kraftig rynket hud på hodet; kraftige rynker på panne, snuteparti og kinn; mye løs halshud.

Bevegelser: Tunge steg i trav.

Diskvalifiserende feil

Atferd: Aggressiv eller for sky. Engstelig, feig, skuddredd, ondskapsfull, overdrevent mistenksom eller nervøs atferd.

Generelt: Tydelige tegn på fysiske eller psykiske defekter. Manglende kjønnspreg.

Tenner og bitt: Over- eller underbitt, kryssbitt. Manglende fortann, hjørnetann, premolar eller molar.

Øyne: Entropion, ektropion, gule øyne eller øyne av ulik farge.

Hale: Haleknekk, ringlet hale, hale båret for mye til siden, eller naturlig stumphale.

Pels og farge: Utpreget lang eller bølget pels. Hunder som ikke har rottweilerens typiske sorte grunnfarge i kombinasjon med korrekt plasserte brune tegninger. Hvite flekker.